fikk
KASH kredittkort VISA
Daglig svindel med kredittkort på internett
En slik formann omtalt første gang i Slesvig i 1342 under den latinske tittel proconsul og kort etter også et annet sted, og i hvert fall siden begynnelsen av 1400-tallet ble ordfører og råd den stående betegnelsen på magistraten i byene. Det fantes den gang i alminnelighet to ordførere i hvert by (København og Malmø fikk sen til og med fire), og embetene ble visstnok okkupert ved valg av rådmennene i forening med borgerskapet. Likevel begynte kongen snart å forbeholde seg en stadfesting- eller innsettelsesrett, og denne utviklingen fortsatte etter reformasjonen, slik at ordføreren etter hvert fra å være en borgerlig gikk over til å bli en kongelig embetsmann. Etter 1660 ble det slått fast, at ordføreren skulle utnevnes av kongen, men ved den 1682 gjennomførte store reduksjon av øvrighetspersonenes antall forsvant stillingen i tillegg med hele rådet i omtrent halvdelen av kjøpstedene, hvor byfogden i fremtiden skulle besørge magistratsforretningene. På denne veien gikk man sen videre, slik at det etter hvert ble en sjelden unntak, at en kjøpstad hadde en særlig fra byfogden forskjellig magistrat. I 1915 fantes en slik slik bare i København, Helsingør, Odense, Ålborg, Randers, Århus og Esbjerg og besto her bare av en enkelte ordfører, idet de øvrige ordførerne og rådmenn i tidens løp var forsvunnet.
Imidlertid ble det med loven om kjøpstadskommuner av 26. mai 1868 bestemt, at disse skulle styres av et bystyrer med et antall valgte medlemmer og en av kongen skikket ordfører som formann. Betegnelsen ordfører kunne derfor i en årrekke både være en øvrighetsperson og formannen for bystyret. I sogneskommunene begynte man fra 1920 enkelte steder også å bruke betegnelsen ordfører om sognesrådsformannen, og med kommunesreformen i 1970 kom kommunestyrets formenn overalt til å hete ordførere. Ved samme leilighet fikk den politiske og administrative lederen i et fylke tittel av fylkessordfører.